Richard Olney ble født i Iowa i 1927 og reiste til Paris i 1951 for å bli maler. Han ble værende i Frankrike resten av livet og døde der i 1999.
I 1961 kjøpte han et steinhus i en skråning ovenfor Solliès-Toucas i Provence. Det manglet både strøm og innlagt vann, og han bygget selv terrassene, hagen og vinkjelleren. Det er på dette kjøkkenet, over ved og en liten gassflamme, at maten i denne boken ble laget.
Tittelens simple betyr ikke enkel i betydningen rask. Det betyr usmykket. Olney argumenterer gjennomgående mot unødvendige krumspring og for å forstå hva man faktisk holder på med, og oppskriftene ligger innbakt i løpende tekst i stedet for å settes opp med overskrift og ingrediensliste. Man leser seg frem til dem.
Innholdet er ordnet etter type snarere enn etter måltid. Supper, salater, egg, pasta og gnocchi, fisk, kjøtt og desserter, med et grønnsakskapittel som er påfallende omfattende for en fransk bok fra 1974 og som peker rett frem mot måten folk lager mat på i dag. Gratengene er det han er mest kjent for. Gjennom hele boken finnes det dessuten vinkommentarer, fordi Olney tok vin minst like alvorlig som mat. Fotografier mangler helt, noe som var normalt på den tiden, men som er verdt å vite hvis du forventer en bok å bla og se i.
Så vidt kjent var han den eneste amerikaneren som skrev for Cuisine et Vins de France, og han var redaktøren bak Time-Lifes serie The Good Cook på 27 bind. Det er en av grunnene til at måten han tenkte på spredte seg langt utenfor denne boken.
Format: Innbundet
Antall sider: 352
Språk: Engelsk
Først utgitt: 1974
The Kitchen Labs Utvalgte
Olney formet tankegangen i kretsen rundt Chez Panisse og dermed indirekte hele den amerikanske råvarebevegelsen. En bok med slike ringvirkninger er verdt å lese uansett hvor beskjeden den ser ut. Den har ikke hatt størst gjennomslagskraft på Farm to Table-bevegelsen, men den er en av grunnene til at den i det hele tatt kunne utvikle seg. Vi bør legge til at den ikke er helt lettlest. Det er en fare for at du gir opp etter ti minutter, men det kan også hende at du leser den på nytt hver vinter i tjue år. Det pleier å være enten det ene eller det andre, uten noen mellomting.