Larousse er Frankrikes store ordbokforlag, og i 1938 ga de ut et gastronomisk leksikon bygget over samme lest som språkordbøkene sine. Redaktør var kokken Prosper Montagné, og forordet ble skrevet av Auguste Escoffier.
Her finnes rundt 4 000 oppslagsord. Råvarer, teknikker, retter, regioner, redskaper, viner og biografier over kokker, fra én linje til flere sider. Boken er fransk i sitt verdensbilde, noe som ikke er en svakhet, men selve poenget. Fagspråket på et kjøkken er fransk, og det er her begrepene defineres.
Oppskriftene er for knappe til å lage mat etter, og det spiller ingen rolle, for man kjøper ikke Larousse Gastronomique for å lage mat, men for å slå opp ting og for at den skal stå der i bokhyllen. Begge deler er fullt legitime grunner.
Denne engelske utgaven er fra 2009 og hadde Joël Robuchon som leder for redaksjonskomiteen. Boken har vært kontinuerlig i trykk siden trettitallet, noe få kokebøker kan si.
Format: Innbundet
Antall sider: 1216
Språk: Engelsk
Først utgitt: 1938, denne utgaven 2009
The Kitchen Labs Utvalgte
Det franske kjøkkenet er ikke ett nasjonalkjøkken blant mange i denne sammenhengen, det er infrastrukturen under resten. <em>Larousse Gastronomique</em> er boken som holder denne infrastrukturen samlet på ett sted. Mens Escoffier forteller hvordan arbeidet skal utføres, forklarer Larousse hva ordene betyr. Det er boken resten av bokhyllen forutsetter at du allerede har. Når en kokk nevner et garnityr i forbifarten eller bruker et fransk uttrykk uten å bry seg om å forklare det, er det her du finner ut hva som menes. Du kan slå opp béarnaise og reise deg tjue minutter senere med en bestemt oppfatning om Béarn, Henrik IV og hvorfor franske sauser er oppkalt etter steder. Det er ingen bieffekt. Det er hele grunnen til å ha et oppslagsverk på papir i stedet for et søkefelt.