Heston Blumenthal er selvlært. Som ung leste han Harold McGees On Food and Cooking og begynte derfra å stille spørsmål ved hvorfor kjøkken gjør ting slik de gjør, uten noen læremester han måtte være lojal mot. I 1995 åpnet han The Fat Duck i en bygning fra 1500-tallet i landsbyen Bray utenfor London. Ni år senere hadde restauranten tre Michelin-stjerner, og i 2005 ble den kåret til verdens beste.
Maten der var en fortelling snarere enn et måltid. Menyen bygget på minner og sanseinntrykk, aperitiffen ble fryst ved bordet med flytende nitrogen, og en av de mest omtalte rettene var iskrem med bacon og egg. Det høres ut som provokasjon, men var det ikke, hvert eneste ledd var prøvd ut gjennom flere år.
Det mest utbredte han har skapt, er samtidig det enkleste. Trippelkokte pommes frites er hans oppfinnelse, utviklet ved å prøve ut hvert trinn for seg, og i dag finnes de på menyer over hele verden uten at noen husker hvor de kom fra. Har du spist virkelig gode pommes frites på restaurant det siste tiåret, har du spist arbeidet hans.
Boken er uvanlig bygget opp. Omtrent halve bindet er historien om hvordan restauranten ble til, skrevet av ham selv og med alt som gikk galt underveis. Deretter kommer oppskriftene, og de er restaurantoppskrifter i ordets mest kompromissløse betydning. Sneglegrøten er med. Ingen forventer at du skal lage dem. Til slutt kommer en vitenskapelig del skrevet sammen med fysikeren Peter Barham.
Grafisk design og illustrasjoner er laget av Dave McKean, best kjent for omslagene sine til Sandman, noe som gjør boken til et visuelt kunstverk like mye som et kulinarisk. Det er et praktverk i ordets opprinnelige betydning og skal stå fremme, ikke i et skap.
Format: Innbundet
Antall sider: 532
Språk: Engelsk
Først utgitt: 2008
The Kitchen Labs Utvalgte
Frankrike var gastronomiens selvsagte sentrum i 150 år. To personer brøt den ordenen omtrent samtidig, og de gjorde det fra hver sin kant. Adrià arbeidet ut fra kreativiteten og dekonstruksjonen på elBulli. Blumenthal arbeidet på The Fat Duck ut fra vitenskapen og fra å stille spørsmål ved hvorfor man gjør som man gjør, og siden han er selvlært hadde han ingen tradisjon å være lojal mot.
Rommet de to åpnet var forutsetningen for Noma. Uten den forskyvningen kunne lokalitet aldri blitt et organiserende prinsipp, siden autoriteten fremdeles ville ligget i Frankrike.
Blumenthals egen andel i det er arbeidet med sansene. Sound of the Sea ble servert med et lydopptak av bølger, ikke som effekt, men fordi hørselen faktisk påvirker hvordan mat smaker, undersøkt sammen med psykologer i Oxford. Ingen andre har gjort det arbeidet.
Boken er dessuten like mye gjenstand som bok, og den er verdt å eie for begge deler.