La scienza in cucina e l'arte di mangiar bene er boken som oppfant det italienske kjøkkenet, og det er ikke en overdrivelse.
Da Pellegrino Artusi ga den ut i 1891, hadde Italia vært et samlet land i tretti år, men besto fortsatt av regioner som knapt forsto hverandres dialekter og slett ikke hverandres mat. Det fantes toskansk, napolitansk og piemontesisk matlaging. Noe italiensk kjøkken fantes ikke.
Artusi var silke og tekstilhandler, ikke kokk. Han samlet oppskrifter fra hele halvøya, skrev dem på toskanskbasert italiensk og ga ut boken for egen regning etter at forlagene hadde takket nei. Så skjedde det noe uvanlig. Leserne begynte å sende ham sine egne oppskrifter, han prøvelagde dem og tok dem inn i boken, og den vokste fra utgave til utgave til den rommet 790 oppskrifter fordelt på femten utgaver i løpet av hans levetid. Det sies ofte at den gjorde mer for å forene Italia språklig enn noe statlig tiltak, fordi millioner av husholdninger leste det samme italienske språket hver dag.
Det som gjør den lesverdig den dag i dag, er tonen. Artusi sporer stadig av, forteller anekdoter, krangler med leserne sine, moraliserer mildt og spøker om sin egen fordøyelse. Dette er en bok man leser, ikke bare slår opp i.
Han testamenterte rettighetene til husholdersken Marietta Sabatini og kokken Francesco Ruffilli, noe som sier en del om mannen.
Denne utgaven er den vitenskapelige engelske oversettelsen, utført av Murtha Baca med innledning av Luigi Ballerini og utgitt av University of Toronto Press. Notene og innledningen er ikke pynt, men en forutsetning, fordi en tekst fra 1891 inneholder mål, råvarer og metoder som ikke lenger eksisterer.
The Silver Spoon, Ada Boni og Marcella Hazan bygger alle videre på denne boken. Vil man eie roten og ikke bare grenene, finnes det bare ett alternativ.
Format: Heftet
Antall oppskrifter: 790
Oversettelse: Murtha Baca
Innledning: Luigi Ballerini
Forlag: University of Toronto Press
ISBN: 9780802086570
Språk: Engelsk
Først utgitt: 1891, denne oversettelsen: 2003