Ost

Ost samler både ostekunnskap og ysting, altså to sider av samme sak.

Kunnskapssiden handler om å kunne skille mellom det som ofte slås sammen. Ferskost, hvitmuggost, blåmuggost, kittmodnet ost, hardost og geitost skiller seg ikke bare i smak, men også i produksjonsmetode, melkens opprinnelse og fremfor alt i modningen. Affinage, altså modningen, er den mest undervurderte delen av håndverket, fordi den samme ostemassen kan bli til to helt forskjellige oster avhengig av temperatur, fuktighet og hvordan den vendes og vaskes.

The Oxford Companion to Cheese med sine 855 oppslagsord fra 2016 er kategoriens engelskspråklige referanseverk, mens Finsmakarens handbok om ost på svensk fungerer som en praktisk inngang for den som vil kunne sette sammen et ostefat og forstå hvorfor det fungerer.

Produksjonssiden begynner med melk, syrekultur og løpe, og blir raskt teknisk. Bronwen og Francis Percival skriver om upasteurisert melk og mikrobiologi, mens David Asher skriver om ysting helt uten kjøpte kulturer.

Her finnes også ost og vin, ost og brød, samt ostens historie.