GRATIS FRAKT VED KJØP OVER 1000 KR
30 DAGERS ÅPENT KJØP
David Chang hadde utdannet seg til kokk i New York, jobbet hos Jean-Georges og bodd i Tokyo da han i 2004 åpnet en nudelbar med 27 plasser på First Avenue i East Village. Navnet Momofuku betyr omtrent «lykkefersken» og er samtidig et nikk til Momofuku Ando, mannen som oppfant instantnudlene.
Det som gjorde stedet bemerkelsesverdig, var kombinasjonen. Chang brukte teknikker hentet rett fra kjøkken med tre Michelin-stjerner, men serverte maten billig, på barkrakker, med høy musikk og uten duker. I dag høres det ut som en beskrivelse av annenhver restaurant i en hvilken som helst storby. I 2004 fantes det knapt, og at det finnes i dag, skyldes i stor grad ham.
Boken dokumenterer disse årene. Her finnes ramenbuljongen som tar flere dager, kimchien og syltingen, bo ssäm, som er en hel svineskulder til et helt selskap, og fremfor alt bunsene. Momofukus pork bun med svinekjøtt, hoisin, agurk og vårløk serveres i dag i alle større byer, ofte av folk som aldri har hørt om restauranten. Har du spist en slik, har du spist arbeidet hans.
Dessertene er Christina Tosis. Hun ledet konditoridelen og startet Milk Bar derfra, så også den delen har fått sitt eget liv.
Medforfatter er Peter Meehan, som den gang var matkritiker i New York Times, og det merkes på at teksten kan leses fra perm til perm uten at du lager noe som helst.
Format: Innbundet
Antall sider: 304
Språk: Engelsk
Først utgitt: 2009
The Kitchen Labs Utvalgte
Bourdain hadde allerede gjort matskrivingen personlig, men kokeboken var en annen sak. Den var en manual. Oppskrifter, mengder, autoritet, ingen som snakket.
Chang skrev i første person. Han bannet, tvilte, gjorde rede for retter han ikke fikk til, og var åpent ukomfortabel med deler av den verdenen han selv virket i. Peter Meehan var journalist og ikke spøkelsesskribent, noe som gjorde at konfliktene fikk bli stående i teksten i stedet for å bli pusset bort.
Etter denne boken kunne en kokebok låte som et menneske. Nesten hver eneste oppskriftsbok med en fortellende stemme det siste tiåret kan spores hit.
Oppskriftene er derimot krevende. Det ledigere tonefallet gjelder teksten, ikke arbeidet.
