Det begynte med en intern konkurranse i Nomas testkjøkken. Fem kokker, to dager, ti hot sauces. Denne vant avstemningen, men den har aldri stått på en Noma-meny. Det betyr at den gikk direkte fra testkjøkkenet til ditt bord uten å passere gjennom det filteret som normalt avgjør hva verdens mest omtalte restaurant velger å servere.
Sausen består av 54 prosent søtmais. Maisen gir en naturlig rundhet og sødme som bærer helheten. Yuzu-zesten rives og konserveres om vinteren, på nøyaktig riktig tidspunkt for maksimal aromatikk. Habaneroen er gul, ikke rød, noe som gir fruktige toner snarere enn brennende hete: 1 230 Scoville er ikke et forsvar, men en holdning.
Det mest fascinerende i ingredienslisten er solbærgreineoljen. Noma plukker de spede, grønne grenene av solbærbusken om sommeren og infunderer dem i rapsolje for å fange den skarpt grønne, harpiksartede karakteren som verken finnes i bærene eller bladene. Det er en råvare som ikke eksisterer i butikk. I tillegg er det gjærreduksjonen: delte gule erter, ris, ristet gjær og stikkelsbær, en nøye bygget umami som tilfører dybde uten å synes på overflaten.
Første inntrykk er ikke hete. Det er lys. En umiddelbar, blomstret syre fra yuzu-zesten som treffer ganen før noe annet rekker å registreres, som et øyeblikk av gjenkjennelse snarere enn overraskelse. Så kommer maisen, søt og jordbundet, med en kremet rundhet som gjør at sausen føles mer som en saus enn et tilbehør. Deretter varmen, sen og myk, som sprer seg uten å brenne.
Dette er en chilisaus for den som egentlig ikke leter etter hete. Den krever ingenting av deg. I stedet gir den deg et lag av kompleksitet som er lettere å nyte enn å forklare: en grønn, harpiksartet tone fra solbærgreineoljen, en umami-dybde fra gjærreduksjonen som du mer aner enn identifiserer, og en tekstur som ikke er glatt men levende, med kropp og nærvær.
Sausen kommer best til sin rett i slutten av august, utendørs, når grillen har begynt å dø ned og det på tallerkenen er et stykke hvit fisk med svidde kanter eller et par tjukke skiver halloumi med grillstriper. Luften er fortsatt varm men har mistet sin tyngde. Noen heller opp et glass hvitvin. Sausen drypper fra flasken, samler seg ved siden av fisken og blander seg med de oppsamlede grillsaftene på tallerkenen. Det er ikke et dramatisk måltid. Det er ett av de stille, perfekte måltidene du husker lenger enn de store. En flaske varer lenge, men tar slutt raskere enn du tror.